Dagen er endelig her! Huset er støvsugd, tepper er fjernet, hagen er «innrammet» med netting og matskålene står klar. Wilma skal flytte inn 😀
Med oss i bilen har vi reisebur, teppe, tisseunderlag, halsbånd, bånd og ikke minst go’biter.
Jentene er på skolen, men min mann og jeg setter oss i bilen og kjører til Askim hvor Ronja og hundene bor.
Valpene var i luftegården når vi kom og når Ronja åpnet porten smatt mamma Amy inn til dem. Valpene er nå over 9 uker gamle, likevel stormet de til for å die litt ekstra når hun lekende lett spratt inn til dem. Tilfeldig eller ei, en liten valp brøt ut av gjengen og gikk bort til porten for å hilse på oss i stedet for å die og det var selveste Wilma PandeMia. Hun ville heller ut av luftegården for å hoppe litt opp på oss, etter det ville hun inn igjen, men da var det gjort. Det var siste gang Wilma var sammen med valpegjengen sin.
Deretter bar det inn til Ronja for å fylle ut og signere alle nødvendige papirer:
- Vaksinasjonsattest
- Veterinærattest
- NKKs standard kjøpsavtale
Imens vi fylte ut papirene fikk Wilma litt alenetid med mammaen og jeg hadde tatt med en lomme full av go’biter som jeg bestakk både Amy og Wilma med.
I tillegg festet vi halsbåndet med navnetaggen på og det var ikke valpen like fornøyd med. Hun bare «hva i all verden er dette for noe?!?» og begynte å klø og klø og klø og det bare fortsatte.
Når alt var klart var neste milepæl biltur hjem, ca en time. Nå skal hunder være forsvarlig festet i bil, så vi hadde tatt med bur. Likevel valgte jeg å sitte med henne i baksetet og gav henne muligheten til å velge bur eller fang. Hun valgte fanget og var ganske kortpustet og forvirret først. Når vi var kommet ut på hovedveien roet hun seg og etterhvert la hun seg til rette og sov lett resten av turen hjem.
Vel hjemme ventet to forventningsfulle jenter, med nye og hjemmelagede leker. Det gikk ikke lang tid før halen til Wilma på nytt sto rett til værs og viftet ivrig fram og tilbake og Jenny og Frida ble straks forelsket i det lille nurket.
I forberedelsene hadde vi kjøpt inn ekstra netting å ha innenfor hekken slik at hagen skulle «rammes inn», men her hadde min mann feilberegnet størrelsen. Når han satte det opp mente han at hullene i gjerdet var for små for en valp å komme seg igjennom, jommen skal jeg si smør!! Det første Wilma gjorde var å danse ut og inn gjennom dette sikkerhetsgjerdet 😛
Vi var vel forberedt på at hun skulle være litt reservert de tre første dagene som valper gjerne er når de ankommer sitt nye hjem og det stemte ganske godt den første dagen, selv om hun slapp seg litt løs med leking. Det var verre med mat, det ville hun ikke ha før morgenen etter, selv om vi forsøkte med en liten matbit her og der gjennom dagen.
Jeg fikk et tips av en venninne om at alle tepper i huset måtte fjernes. Hun sa; «Fjern dem og når du tror at valpen er stueren, hold dem borte enda en måned!!» Vi fjernet dermed teppene fra 1. etasje hvor valpen skulle være mest.
I 2. etasjer hadde vi ikke fjernet to flossy tepper, siden vi tenkte at hun ikke skulle være der så mye. Og det var nok ikke smart, for det første hun gjorde når hun snuste på det ene teppet var å tisse en skvett og deretter gikk hun rett til det andre teppet og bæsjet litt der. Nå er også disse fjernet fra gulvene i andre etasje. Hvorfor få råd og tips når du kan lære det selv liksom 😛
Til natten hadde vi ordnet til en innhegning (som lignet valpegrinden hun kom fra) hvor en koseseng, teppe og leker var installert. Siden hun hadde spist så lite satt vi også inn vann og mat. Utenfor hadde begge jentene benket seg med hver sin madrass på gulvet, Wilma skulle ikke føle seg ensom og heller føle at den nye flokken ville være sammen med henne.
Første natten gikk over all forventning!! <3 Hun ble plassert i innhegningen kl. 22.30 og tisset ikke en eneste gang før vi tok henne ut på gresset kl. 6 neste morgen – sååååå flink!! Gjennom natten hadde hun pepet noe og da hadde min datter Frida (gjort synden og) gått inn i innhegningen til henne for å være sammen med henne. Siden det var første natten tenkte vi at det gikk greit, men at det fikk være med den natten.
Et døgn er gått og vi er helt imponert og forelsket over denne lille skapningen som har flyttet inn til oss – vi gleder oss sånn til fortsettelsen.
