Hei, jeg heter Cecilie og er mamma i en familie pĂ„ fire. Jeg og familien kommer fra Bergen og bor nĂ„ i RĂŠlingen, like ved Ăstmarka, pĂ„ Ăstlandet. Jeg bor med min mann Frode og vĂ„re to dĂžtre Frida pĂ„ 14 og Jenny pĂ„ 11. Inntil nylig var familien lykkelig fullkomne med pusen Ellie i hus.
For 8 Är siden hentet vi henne fra Dyrebeskyttelsen i Bergen. Jeg husker at vi hilste pÄ sÞskenparet, Sid og Ellie, med navn fra filmen istid, da de var sÄ forkomne og kalde nÄr de 8 uker gammel ble funnet alene i en myr og levert til Dyrebeskyttelsen. Noen hadde dumpet dem.
Da Ellie var 12 uker gammel fikk vi henne med oss hjem, ferdig chippet og vaksinert, og mÄtte love Ä sterilisere henne innen hun fikk gÄ ut rundt 6 mÄneders alder.
Selv lovet vi i familien hverandre at lille forkomne Ellie, som hadde fÄtt en rÞff start i livet, nÄ skulle fÄ et trygt og godt katteliv helt til alderdommen tok henne.
Slik ble det dessverre ikke. En dag i august 2019 forsvant hun, mest sannsynlig tatt av en person som tok henne av dage. Det var i en periode hvor hele 30 katter forsvant pÄ mystisk vis i omrÄdet. Igjen sitter vi urolig, men bange anelser om hva som skjedde og kun med viten om at vÄr elskede Ellie aldri kommer hjem igjen. Livet hennes endte som det begynte dessverre.
Hva gjÞr vi nÄ?
Huset uten Elliepus fÞltes tomt. Det er noe med det Ä ha et dyr boende. Et dyr som kan speile deg i godhet, lek, irritasjon og ikke minst som passer pÄ oss nÄr vi er syke. Ellie var ikke spesielt tÄlmodig med minstemor i familien, men nÄr hun var syk lÄ hun i sengen hennes og passet pÄ, sÄ lenge det varte. Ellie gjorde oss lykkeligere som familie <3
Vi har snakket litt i familien om Ă„ fĂ„ en ny pus i hus, men min eldste datter mente at det ville vĂŠre Ă„ erstatte Ellie. Selv kjente jeg pĂ„ angsten som ville melde seg nĂ„r den nye kattungen etterhvert skulle leve livet i den fantastiske bakhagen vĂ„r, aka Ăstmarka. Hva om den ikke kom hjem igjen sĂ„nn plutselig, hva om noen tar denne katten ogsĂ„?
Hva med en valp?
Dermed begynte tankene om en liten valp Ä melde seg. Den har vi jo mer «kontroll pÄ» og siden jeg er ute pÄ tur i skogen eller pÄ joggetur rundt fotballanleggene daglig, ville det kanskje vÊre greit med en liten turkamerat, eller turtjommi som vi sier pÄ bergensk.
Vi kikket pÄ kalenderen og fant ut at vÄren var for travel med en del reiseaktivitet, men at det i august var en Äpning for at far i huset kunne ta ekstra tid hjemme med en liten valp. Dermed ble planen lagt og vi skulle komme tilbake til dette «prosjektet» etter pÄske.
SĂ„ kom korona!!
Plutselig ble vi sittende hjemme hele gjengen. Reisevirksomhet i pĂ„sken og sommeren gikk flĂžyten og vi har masse tid. Endelig kan vi fĂ„ et husdyr igjen… og bli littegranne lykkeligere som familie.
